Tilbake

Om Düvelgården

Düvelgården er sammen med Hasselgruvene, masovnen, hvelvet i kjelleren på våningshuset på Daler gård og en hel del stedsnavn på eiendommer og i elven, tydelige og severdige minner om Hassel Jernverk, som i en periode produserte de fineste ovnene i Norge. Verket var også en stor eksportør med Danmark som det vesentligste markedet.

Düvelgården er antakelig satt opp en gang på 1700-tallet, og den sto opprinnelig på eiendommen Bækken, noen hundre meter vest for der den er satt opp i dag. Her møttes de to viktigste ferdselsveien i området - den ene var landeveien fra Skotselv sentrum som gikk forbi Hassel Jernverk og videre mot Hokksund. Den andre gikk til jernverkets gruver i Hasselåsen og videre til Modum.

Den eldste historien til bygningen vet vi ikke så mye om, men den lå på Hassel Jernverks eiendom. Den kan ha vært bygd som bolig for en del av arbeiderne ved verket. Ifølge en muntlig tradisjon skal den også ha vært brukt som skole. Helt fra 1757 hadde Hasselverket egen bruksskole som var forbeholdt barna til dem som var ansatt ved verket. Denne ordningen var lovpålagt for alle jernverk og andre industribruk med en viss størrelse, slik at skolegangen deres ikke skulle bli en belastning for de offentlige skolekassene.

Det er også i dette huset at den første banken i bygda hadde sine lokaler. Den hadde navnet "Ekers prøvesparebank" og kom i gang i januar 1841. Etter kort tid flyttet imidlertid den til Hokksund og kom i regulær drift som "Ekers sparebank" - forløperen til dagens Sparebanken Øst.

 

I 1854 gikk Hassel Jernverk konkurs, og verkets faste eiendom ble solgt på en stor auksjon. Plassen Bekken ble da solgt til kirkesanger og lærer Peder Larsen Aass. Han hadde i flere år vært lærer i bygda, og kanskje har han bodd på Bekken fra før - det var jo ikke uvanlig at lærerne og deres familie hadde leilighet i skolebygningen. I så fall kan gården ha vært barndomshjemmet til en av Skotselvs meste kjente innbyggere, nemlig Peder Larsens sønn, Paul Lauritz Aass. 16 år gammel reiste han til Drammen, ble en av byens største forretningsmenn og anla blant annet Aass Bryggeri.

 

Navnet "Düvelgården" kom først mot slutten av 1800-tallet. Det er knyttet til en mann ved navn Fredrik Frantz Martin Düvel, som flyttet til Skotselv i 1881. Opprinnelig var han tysk, men han hadde bodd i Norge i snart 30 år og var blitt gift med Thorine Andersdatter fra Thoen på Ringerike. De hadde giftet seg i Drammen, og seinere hadde de bodd i Holmestrand, Kristiania og på Økern, der Düvel hadde vært eier av en temmelig stor gård. Nå flyttet de altså til Skotselv sammen med tre halvvoksne døtre.

I 1881 kjøpte Düvel eiendommen av arvingene etter lærer Aass for 3 200 kroner (etter dagens pengeverdi ca 215 000 kroner). Da hadde han antakelig alt etablert seg som vertshusholder på stedet, og det populære skjenkestedet ble snart kjent som "Düvelgården". Det skjedde samtidig som Skotselv Cellulosefabrik ble etablert og det gamle industrisamfunnet opplevde en ny blomstringstid.

Historien om familien Düvel og Düvelgården er imidlertid også historien om skyggesidene ved det industrisamfunnet som vokste fram på slutten av 1800-tallet. Kildene forteller om fyll, slagsmål og prostitusjon. Elendigheten rammet også vertskapet selv. Thorine beskrives som "yderst drikfældig" og Düvel selv ble anmeldt for konemishandling. Det endte med skilsmisse.

I 1895 ble Düvelgården kjøpt av frøknene Sveaas, fire ugifte søstre, og dermed var det slutt på den stormfulle epoken som serveringssted. Utover på 1900-tallet ble gården leid ut som leiligheter.

På 1990-tallet skulle veikrysset der Düvelgården sto legges om, og den gamle gården måtte enten rives eller flyttes. Eiker Historielag fikk tilbud om å overta som eier, men ville ikke påta seg denne oppgaven. Da tro heldigvis lokalbefolkningen i Skotselv til. "Düvelgårdens Venner" ble stiftet, og den historiske bygningen ble flyttet til Øra, et ubebygd område som Øvre Eiker kommune stilte til disposisjon. Her fikk Düvelgården en ny vår som forsamlingslokale og etter hvert sentrum i et lite bygdetun.

Under Kulturminneåret i 1997 ble Düvelgården kåret av Øvre Eiker kommune til årets kulturminne, og valgt ut til å representere kommunen i kulturminnestafetten.